De allierte - USA, Storbritania og Sovjetunionen

Mye av grunnen til at Storbritania, Frankrike og Sovjetunionen kjempet på samme side var fordi de hadde en felles fiende, nemlig Tyskland. Tyskland var en sterk fiende som kun kunne blit slått hvis de tre stormaktene slo seg sammen. Første verdenskrig hadde gitt dem erfaring på hvor sterkt Tyskland var og at den beste løsningen var å kjempe mot tyskerne på to fronter. Siden franskmennene var slått ut, steppet amerikanerne inn. Britene fikk tillit til dem. Og de kjempet sammen på samme front, vestfronten.
 Det er veldig sannsynlig at både USA og Storbritania så på Sovjetunionen med skepsis. Spesielt etter den uforventede ikke-angreps avtalen Sovjet inngikk med Tyskland. I tillegg hadde Sovjet et helt annet styresett, et styresett demokratiene ikke likte. Dette betyr jo at det er ulike verdier som verdsettes i de tre stormaktene. Denne fientligheten vil vokse tydelig frem under den kalde krigen. Personlig syns jeg samarbeidet deres virket rart med tanke på hvor ulike ideologier de stod for, men hva gjør man ikke for å slå ned en felles fiende.  SAmarbeidet mellom Storbritania og USA var sterkere enn med Sovjet. Datidens generalsekretær i FN, Trygve Lie mente at mistillten mellom USA og Sovjet var bemerkelsesverdig allerede i de første møtene i sikkerhetsrådet.
Det er lite sannsynlig at samarbeidet mellom trioen ville ha fortsatt selvom de vant krigen. Det blir litt vanskelig å drøfte dette når vi sitter med den kade krigen som fasitsvar. i 1939 inngikk Sovjet og Tyskland en pakt om å ikke angripe hverandre. Dette er en faktor som ser ut til å ha blitt ignorert av mange. Hvordan klarte britene og amerikanerne å i det hele tatt stole på Sovjet når de hadde inngått en avtale med fienden selv! Kanskje trodde britene og amerikanerne at Sovjet prøvde å lure tyskerne på noen måte. Men det viste seg ikke slik, det var tyskerne selv som brøt pakten. Kanskje hadde det aldri blitt noe samarbeid mellom de allierte om tyskerne hadde holdt seg til pakten. "The special relationship" er et uttrykk som ble brukt om forholdet mellom Churchill og Roosevelt. Churchill sa i en tale : «verken sikker forebygging av krig, ei heller framvekst av internasjonale organisasjoner» ville kunne oppnås uten denne «broderlige alliansen mellom de engelsktalende folk». Vi sitter i alle ikke igjen med noe som helst tvil om at USA og Storbritania hadde en tett samarbeid. 

Dette bilde fra Jaltakonferansen syns jeg viser godt forholdet mellom de tre makthaverne i de tre stormaktene. Det ser ut til at Stalin sitter litt isolert til siden, mens Churchill og Roosevelt tar seg en prat.  Stalin mangler også smilet som de to andre har klart å få med på bilde.

http://snl.no/Andre_verdenskrig
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/Storbritannia-Utenrikspolitisk-veiskille/(part)/5