Den kalde krigen- filosof oppgave

Den kalde krigen startet i årene etter andre verdenskrig og kom til ende i 1989. Denne krigen var ingen direkte krig med våpen, men en krig som hadde skapt en spenning mellom to stormakter. En spenning som hele verden fryktet skulle bryte ut i krig. Grunnen var deres ulike ideologier. Hvem som egentlig hadde skylda bak disse fæle årene kan diskuteres. Historikerne er blitt delt inn i tre og hver av de ulike gruppene har sitt synspunkt på den kalde krigen.

Tradisjonalister mener at det er Sovjetunionen som har skylda. Det var de som hadde ønske om å kunne spre kommunismen til resten av verden. Dette gjorde de selvsagt ved å begynne å ta over landområder. De mener dette var et brudd på avtalene som ble inngått på Jalta. Her ble det nemlig enighet om at landene skulle få en fri demokratisk og politisk utvikling. Grunnet Sovjets brudd på avtaler måtte USA blande seg inn (for tredje gang) i Europas saker. I følge dem har USA bare hjulpet europeerne hele veien.

Revisjonistene mener nærmest det motsatte av det tradisjonalistene hevder. De mener at all skylden ligger hos amerikanerne og at Sovjet kun beskyttet seg mot amerikanerne. Amerikanerne var slue mennesker som bare var ute etter å sikre sitt eget land god økonomi. De tilbød europeerne hjelp med tanke på at europeerne senere ville være i stand til å drive handel med dem. De ville unngå den tidligere tabben med krakket på New York børs. De mente at Sovjet ekspanderte for å sikre at USA ikke fikk stor innflytelse i Europa.

Postrevisjonistene mener at det var fientligheten mellom de to stormaktene som var grunnen til den kalde krigen. De mener at ideologier, økonomi og sikkerhetspolitikk lå til grunne for den kalde krigen.

Jeg tror grunnen til at historikerne har hatt ulike meninger er at de kanskje selv har hatt et personlig forhold til krigen. Det vil jo være mest sannsynlig at om man bor i Norge og ser på en fotballkamp mellom Norge og Brasil så vil det være Norge man heier på. Slik må det ha vært for historikerne også. Kanskje har de hatt foreldre som har "deltatt" under den kalde krigen. Vi kan i hvert fall tydelig se hvem som står mest nøytral her og det er jo postrevisjonistene. Personlig mener jeg at Sovjet kanskje har stor skyld i det som skjedde. De avbrøt avtaler, men jeg skal ikke utelukke at amerikanerne virket som noen virkelige slanger. De har alltid drevet med krig på Europas jord og spart sitt eget land, og også under den kalde krigen hjalp de europeerne kun til sin egen nytte.


kilder:
http://vietnamkrigen.wordpress.com/2011/02/01/arsaker-den-kalde-krigen/
http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/lundestad/Kald-krig-i-historisk-perspektiv-6604806.html#.Uq4ZFLTxxdg
http://portal.fagbokforlaget.no/tekst.cfm?tekstid=1853&lid=1

De allierte - USA, Storbritania og Sovjetunionen

Mye av grunnen til at Storbritania, Frankrike og Sovjetunionen kjempet på samme side var fordi de hadde en felles fiende, nemlig Tyskland. Tyskland var en sterk fiende som kun kunne blit slått hvis de tre stormaktene slo seg sammen. Første verdenskrig hadde gitt dem erfaring på hvor sterkt Tyskland var og at den beste løsningen var å kjempe mot tyskerne på to fronter. Siden franskmennene var slått ut, steppet amerikanerne inn. Britene fikk tillit til dem. Og de kjempet sammen på samme front, vestfronten.
 Det er veldig sannsynlig at både USA og Storbritania så på Sovjetunionen med skepsis. Spesielt etter den uforventede ikke-angreps avtalen Sovjet inngikk med Tyskland. I tillegg hadde Sovjet et helt annet styresett, et styresett demokratiene ikke likte. Dette betyr jo at det er ulike verdier som verdsettes i de tre stormaktene. Denne fientligheten vil vokse tydelig frem under den kalde krigen. Personlig syns jeg samarbeidet deres virket rart med tanke på hvor ulike ideologier de stod for, men hva gjør man ikke for å slå ned en felles fiende.  SAmarbeidet mellom Storbritania og USA var sterkere enn med Sovjet. Datidens generalsekretær i FN, Trygve Lie mente at mistillten mellom USA og Sovjet var bemerkelsesverdig allerede i de første møtene i sikkerhetsrådet.
Det er lite sannsynlig at samarbeidet mellom trioen ville ha fortsatt selvom de vant krigen. Det blir litt vanskelig å drøfte dette når vi sitter med den kade krigen som fasitsvar. i 1939 inngikk Sovjet og Tyskland en pakt om å ikke angripe hverandre. Dette er en faktor som ser ut til å ha blitt ignorert av mange. Hvordan klarte britene og amerikanerne å i det hele tatt stole på Sovjet når de hadde inngått en avtale med fienden selv! Kanskje trodde britene og amerikanerne at Sovjet prøvde å lure tyskerne på noen måte. Men det viste seg ikke slik, det var tyskerne selv som brøt pakten. Kanskje hadde det aldri blitt noe samarbeid mellom de allierte om tyskerne hadde holdt seg til pakten. "The special relationship" er et uttrykk som ble brukt om forholdet mellom Churchill og Roosevelt. Churchill sa i en tale : «verken sikker forebygging av krig, ei heller framvekst av internasjonale organisasjoner» ville kunne oppnås uten denne «broderlige alliansen mellom de engelsktalende folk». Vi sitter i alle ikke igjen med noe som helst tvil om at USA og Storbritania hadde en tett samarbeid. 

Dette bilde fra Jaltakonferansen syns jeg viser godt forholdet mellom de tre makthaverne i de tre stormaktene. Det ser ut til at Stalin sitter litt isolert til siden, mens Churchill og Roosevelt tar seg en prat.  Stalin mangler også smilet som de to andre har klart å få med på bilde.

http://snl.no/Andre_verdenskrig
http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2007-2008/Storbritannia-Utenrikspolitisk-veiskille/(part)/5

Kulturuttrykk har i mange år blitt brukt som et middel til å uttrykke tanker og følelser.

Jazz er en musikksjanger som opprinnelig kommer fra afroamerikanerne, men i mellomkrigstiden fikk jazzen sitt utbrudd, ikke bare blant svarte men også de hvite. Jazzen ble hverdagens rytme.
Blues har vært en sjanger som skildret hvor ille de afrikanske slavene hadde det. Tekstene hadde tragisk innhold, innhold om fortapt kjærlighet

Men det er ikke alltid man skal tro på kulturuttrykkenes beskrivelser. Romantikken er et klart eksempel på dette. Her ble ting skildret på en romantisk måte, på en uvirkelig måte. Lykkelig slutter i bøker og fantastisk natur i maleriene. på 19020 og 1930 tallet var det nyrealismen som var aktuell, men denne reningen dominerte mest i Norge. Film, musikk og litteratur fungerer ofte som en virkelighetsflukt, flukten fra den tunge kjedelige hverdagen.

Jazz, blues og rock'n roll ble populære musikksjangre etter krigen. Temaer som ble populære i mellomkrigstiden var økonomiske problemer, magi, tørke, samferdsel, teknologi osv.

Filmen er noe som ble veldig populært i mellomkrigstida og de fleste hadde arbeid og lønn som gjorde at de hadde råd til å se disse filmene. "It happend one night" er en film fra 1934 som handler om romantikk og kjærlighet, og som jeg skrev over var ofte funksjonen til filmene og få folk til å drømme, drømme om det romantiske og eventyrlige livet.

Makrohistorie sammenlignet med mikrohistorie

Alfred Pollard var en britisk soldat på Vestfronten. Han var en ivrig soldat med mye pågangsmot. Han nøt krigen på en måte som virker skremmende. Ikke var han redd for døden og han følte seg beæret og glad da han ble sendt ut på farlige oppdrag. Selv om han flere ganger ble skadet kom han seg fort på beina igjen. Pollard gir seg ikke før han har vunnet. Han kriget mye ute i skyttegravene mot tyskerne. Han er selv med på å grave ut disse skyttergravene. Under angrepene bruker de håndgranater, noe Pollard er ekspert på. Han ble senere utnevnt som sjef for grandepatruljen. De fikk i oppgave å gjenerobre, det som britene kalte Sanctuary Wood. Tyskerne hadde klart å angripe og området var fylt med lik.  Våpen som bajonetten blir også tatt i bruk. En bajonett er et gevær med en kniv festet på munningen av gevære. På dette tidspunktet befant Pollard seg i Ypres i Frankrike og på det såkalte stedet "ingenmannsland". Under en av angrepene har Pollard klart å sette sammen en liten armé på fire mann som skal sloss på en hel tysk hær på flere hundre menn. Det virker helt utrolig å kunne vinne med bare fire menn, men Pollard klarer altså dette.

Kampene på Vestfronten var i bunn og grunn en skyttegravskrig som ikke rikket stort frem. Den eneste perioden fronten hadde store bevegelser var da Tyskland angrep gjennom Belgia og Nederland. Forholdene i skyttegravene var elendige. DEt ble rask spredning av sykdommer fordi det var mangel på hygiene. Rotter og mus bodde sammen med menneskene og det var også mangel på latriner, altså toaletter. Tyskerne hadde egentlig tenkt å angripe Frankrike ved å mobilisere via Belgia og Luxembourg, fordi disse landene var nøytralen. Tanken var å "slå ut" Frankrike, før russerne rakk å komme frem. Denne planen gikk i dass og tyskerne ble stoppet ved elva Marne. Slaget ved Ypres var det siste store slaget i 1914. Tyskerne prøve å få kontroll over de franske kanalbyene slik at det ville bli vanskelig for den britiske ekspedisjonsstyrken og få sine forsyninger. Dette tapte tyskerne meget på. Selv om det ble store tap hos begge parter mistet tyskerne hele 130 000 soldater, mens franskmennene "bare" mistet 58 000.

Et angrep under første verdenskrig ble gjennomført ved at den angripende part satte igang en bombadering av fronten med artilleri. Denne bombaderingen hadde liten effekt siden soldatene kunne gjemme seg  i tilfluktsrommene. Artilleriilden hadde kanskje ikke klart å drepe fienden, men hadde rotet til terrenget. Dette gjorde at hester og fotsoldater (infanteri) fikk vansker med å komme frem og brukte lang tid. Forsvarerne fikk da god til å gjøre seg klare. Teknologien gjorde at de forsvarende til enhver tid hadde alle fordelene, altså de var like godt utrustet, dette gjorde krigen til en stillingskrig og var en av grunnene til at krigen ble langvarig.

Russlands utenrikspolitikk før første verdenskrig

Russlands utenrikspolitikk og spillet Diplomacy

Russland førte jevne kriger mot landene i sør. Den japansk-russiske krigen endte dessverre med nederlag for russerne og de måtte trekke seg tilbake. Russland var alliert med Frankrike og begge håpet på støtte fra Storbritania, noe som skjedde etter noen avtaler i 1904 og 1907. Tyskland ble sett på som fienden og dette kommer klart frem når Tyskland erklærer krig 1.august.
Russland hadde mange interesser. De største planene dreiet seg om Balkan. Russland inngikk en avtale med Bulgaria om å støtte dem under krigen om de ble angrepet av trippelententene.

Under spillet tenkte vi mest på å erobre flere områder, vi kom ikke så langt i spillet til å kunne tenke på å alliere oss med noen. Allikevel fikk vi et tilbud fra Italia, om å alliere oss slik at vi kunne ta tyrkia, men slik ble det ikke noe av. I virkeligheten var Italia alliert med Østerrike-Ungarn og Tyskland og de ble kalt trippelalliansen. Vi klarte å ta et område i sverige, mens i virkeligheten var Sverige nøytral. Det var klart allerede fra første stund at tyrkia ville bli en tøff motstand. I virkeligheten planla også Russland å oppløse Tyrkia og å erobre Konstantinopel, dagens Instandbul. Dette fordi hæren i Tyrkia ble ledet av en tysk general. Tyrkia hadde troppene sine vel plassert, mens russlands tropper var ganske så spredd. Dette er også noe Frankrike var bekymret over. Selvom vi i spillet ikke vant mange tropper, klarte Russland i virkeligheten å doble sine antall med flåter. De brukte en stor sum med penger på marinen, sammen med Storbritania og Frankrike. Allerede i 1888 hadde Russland et lån på 500 millioner franc fra Frankrike. Russland lånte også penger de skulle bruke til å bygge ut jernbaner slik at de kunne invadere Øst-Preussen raskere. Sammen med Frankrike fikk de stor militær overlegenhet overfor Tyskland. Russland var godt militært utrustet og hadde sjeldent færre enn 1.400 000 væpnede soldater. Dette mente utenriksministeren at kunne opprette en styrke mot Tyskland. Russland hadde en stor slagmark og var nøye med å holde tyskerne unna. Det var ikke mye i spillet som var likt med det som virkelig skjedde.

 http://www.europas-historie.net/utenrikspolitikk1871-1905.htm
http://snl.no/F%C3%B8rste_verdenskrig
http://www.europas-historie.net/utenrikspolitikk1900-1914.htm

Hvorfor ble første verdenskrig så langvarig?

Hvorfor ble første verdenskrig så langvarig?

Våpenteknologien hadde utviklet seg mye frem til første verdensrkrig, mye av grunnen til dette var industrialiseringen. allerede 50 år tidligere hadde man begynt å prøve ut nye våpen og dette startet under den amerikanske borgerkrigen. Grusomme våpen ble brukt under krigen. Våpen som gevær og rifler med ulike typer patroner ble brukt i tillegg til maskingevær og bajonetter.  Også flyene var nye på denne tiden, kun 11 år gammel oppfinnelse. Flyene var ikke fult utviklet og var trege og kunne heller ikke fly så høyt. Derfor ble de brukt som observasjonsfly, men det fantes også jagerfly og bombefly og disse var noe bedre. Jagerflyene kunne man f.eks utstyre med maskingevær. Flyene kom til nytte da krigen på bakken ble stillestående. Tyskerne utviklet også de velkjente luftskipene som ble kalt zepplin. Det negative med disse luftskipene var at de var meget brannfarlige. I tillegg til at krigen foregikk på land og i lufta foregikk den også på havet. U-båten fikk sitt gjennombrudd under første verdenskrig. Også stridsvogner ble tatt i bruk, men ble ikke så veldig populære fordi de ikke var så gode. Granater og flammekastere kunne lett stoppe stridsvognene. Allerede rundt 1880 kom det første maskingeværet. Maskingeværet var ikke kjent som å være det beste våpenet, fordi det ofte gikk i stykker midt under kampen. Så frem til første verdenskrig kom det bedre utviklede modeller som kunne skyte opptil 500 patroner i minuttet. Fordi geværene var for tunge til å bære på ble de brukt under skyttegravskrigen der de ikke trengtes å bli båret på. Dette tilsvarte like mye som 30-50 menn kunne skyte med alminnelige geværer. Bajonetter ble også brukt. En bajonett er et gevær som det er blitt montert et knivblad på. Våpenet brukes når motstanderen står nær.
 Begge parter var utrustet med de beste våpenene. Det uheldige med dette var jo at de var like godt forsvart og kunne svare på angrepene. Slik ble det ikke noen som kapitulerte med det samme og krigen varte mye lenger enn den burde.


Kilder: http://no.wikipedia.org/wiki/V%C3%A5penteknologi_under_f%C3%B8rste_verdenskrig

hva jeg syns om historiefaget

Historie er kanskje ikke en av mine favorittfag og jeg synes derfor det er litt vanskelig å sette seg inn i stoffet og å finne viljen til å lære noe i dette faget. Innenfor historiefaget er verdenskrigene eller koloniseringsperioden noe av det mest spennende å lære om.