Kulturuttrykk har i mange år blitt brukt som et middel til å uttrykke tanker og følelser.

Jazz er en musikksjanger som opprinnelig kommer fra afroamerikanerne, men i mellomkrigstiden fikk jazzen sitt utbrudd, ikke bare blant svarte men også de hvite. Jazzen ble hverdagens rytme.
Blues har vært en sjanger som skildret hvor ille de afrikanske slavene hadde det. Tekstene hadde tragisk innhold, innhold om fortapt kjærlighet

Men det er ikke alltid man skal tro på kulturuttrykkenes beskrivelser. Romantikken er et klart eksempel på dette. Her ble ting skildret på en romantisk måte, på en uvirkelig måte. Lykkelig slutter i bøker og fantastisk natur i maleriene. på 19020 og 1930 tallet var det nyrealismen som var aktuell, men denne reningen dominerte mest i Norge. Film, musikk og litteratur fungerer ofte som en virkelighetsflukt, flukten fra den tunge kjedelige hverdagen.

Jazz, blues og rock'n roll ble populære musikksjangre etter krigen. Temaer som ble populære i mellomkrigstiden var økonomiske problemer, magi, tørke, samferdsel, teknologi osv.

Filmen er noe som ble veldig populært i mellomkrigstida og de fleste hadde arbeid og lønn som gjorde at de hadde råd til å se disse filmene. "It happend one night" er en film fra 1934 som handler om romantikk og kjærlighet, og som jeg skrev over var ofte funksjonen til filmene og få folk til å drømme, drømme om det romantiske og eventyrlige livet.

Makrohistorie sammenlignet med mikrohistorie

Alfred Pollard var en britisk soldat på Vestfronten. Han var en ivrig soldat med mye pågangsmot. Han nøt krigen på en måte som virker skremmende. Ikke var han redd for døden og han følte seg beæret og glad da han ble sendt ut på farlige oppdrag. Selv om han flere ganger ble skadet kom han seg fort på beina igjen. Pollard gir seg ikke før han har vunnet. Han kriget mye ute i skyttegravene mot tyskerne. Han er selv med på å grave ut disse skyttergravene. Under angrepene bruker de håndgranater, noe Pollard er ekspert på. Han ble senere utnevnt som sjef for grandepatruljen. De fikk i oppgave å gjenerobre, det som britene kalte Sanctuary Wood. Tyskerne hadde klart å angripe og området var fylt med lik.  Våpen som bajonetten blir også tatt i bruk. En bajonett er et gevær med en kniv festet på munningen av gevære. På dette tidspunktet befant Pollard seg i Ypres i Frankrike og på det såkalte stedet "ingenmannsland". Under en av angrepene har Pollard klart å sette sammen en liten armé på fire mann som skal sloss på en hel tysk hær på flere hundre menn. Det virker helt utrolig å kunne vinne med bare fire menn, men Pollard klarer altså dette.

Kampene på Vestfronten var i bunn og grunn en skyttegravskrig som ikke rikket stort frem. Den eneste perioden fronten hadde store bevegelser var da Tyskland angrep gjennom Belgia og Nederland. Forholdene i skyttegravene var elendige. DEt ble rask spredning av sykdommer fordi det var mangel på hygiene. Rotter og mus bodde sammen med menneskene og det var også mangel på latriner, altså toaletter. Tyskerne hadde egentlig tenkt å angripe Frankrike ved å mobilisere via Belgia og Luxembourg, fordi disse landene var nøytralen. Tanken var å "slå ut" Frankrike, før russerne rakk å komme frem. Denne planen gikk i dass og tyskerne ble stoppet ved elva Marne. Slaget ved Ypres var det siste store slaget i 1914. Tyskerne prøve å få kontroll over de franske kanalbyene slik at det ville bli vanskelig for den britiske ekspedisjonsstyrken og få sine forsyninger. Dette tapte tyskerne meget på. Selv om det ble store tap hos begge parter mistet tyskerne hele 130 000 soldater, mens franskmennene "bare" mistet 58 000.

Et angrep under første verdenskrig ble gjennomført ved at den angripende part satte igang en bombadering av fronten med artilleri. Denne bombaderingen hadde liten effekt siden soldatene kunne gjemme seg  i tilfluktsrommene. Artilleriilden hadde kanskje ikke klart å drepe fienden, men hadde rotet til terrenget. Dette gjorde at hester og fotsoldater (infanteri) fikk vansker med å komme frem og brukte lang tid. Forsvarerne fikk da god til å gjøre seg klare. Teknologien gjorde at de forsvarende til enhver tid hadde alle fordelene, altså de var like godt utrustet, dette gjorde krigen til en stillingskrig og var en av grunnene til at krigen ble langvarig.